«Kjøp nå, betal senere» er kreditt etter finansavtaleloven, og Forbrukertilsynet har slått fast at også en rentefri faktura med 14 eller 30 dagers frist regnes som en kredittavtale når et selskap som Klarna står bak. Blir fakturaen ikke betalt, går den samme vei som andre regninger: purring tidligst 14 dager etter forfall, så inkassovarsel, og først når fristen der er ute, kan det komme inkassosalær. Black Week starter mandag 23. november, og en faktura med 30 dagers frist fra den uka forfaller i ukene rundt jul.
Er kjøp nå, betal senere et lån?
Kjøp nå, betal senere er en kredittavtale etter finansavtaleloven § 1-7, som definerer kreditt som blant annet betalingsutsettelse, og Forbrukertilsynet skrev i februar 2025 at tjenestene er kredittavtaler når en tredjepart tilbyr dem i samarbeid med butikken. Det gjelder også når utsettelsen er rentefri og bare varer i 14 eller 30 dager.
Loven har et unntak for butikkens egen betalingsutsettelse, når den er gratis og ikke skal vare over 90 dager. Unntaket gjelder likevel ikke hvis kravet selges videre før det forfaller, og det er nettopp det som skjer når Klarna, Qliro eller et annet finansforetak står bak fakturaen i kassen.
Det har to praktiske følger for deg. Selskapet skal vurdere om du kan betale før det gir deg kreditten, og du har de samme rettighetene som ved annen kreditt hvis varen ikke kommer eller er feil.
Står kjøp nå, betal senere i gjeldsregisteret?
Delbetaling og lengre betalingsutsettelse hos et finansforetak er rapporteringspliktig kreditt og står i gjeldsregistrene, mens en vanlig faktura med vanlig frist ikke regnes som gjeld der, ifølge Gjeldsregisteret. Klarna Bank AB, Qliro, Resurs Bank og Avarda Bank leverer alle opplysninger til Gjeldsregisteret.
Gjeldsregisteret bruker selv delbetaling av hvitevarer over tolv måneder og betalingsutsettelse i seks måneder som eksempler på kreditt som skal rapporteres. Velger du å dele opp et Black Week-kjøp, vil det altså vises når en bank sjekker deg senere.
Den 14-dagers fakturaen vises ikke på samme måte. At den er kreditt etter finansavtaleloven, betyr ikke at den skal i gjeldsregisteret, for de to lovene bruker begrepet ulikt. Det du kan se, er de kontoene og delbetalingene du har hos finansforetakene.
Hva skjer hvis du ikke betaler fakturaen?
Den første purringen kan tidligst sendes 14 dager etter at fakturaen forfalt, og etter inkassoforskriften § 1-2 kan den koste deg høyst 38 kroner. Purringen skal si hvor stort kravet er og hva det gjelder.
Deretter kommer et inkassovarsel, enten fra selskapet selv eller fra et inkassoselskap på vegne av det. Inkassoloven § 9 krever at varselet gir deg minst 14 dager til å betale, regnet fra den dagen det ble sendt.
Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan det ikke kreves inkassosalær av deg, etter inkassoloven § 17. Det er den viktigste fristen i hele kjeden, og vi har skrevet mer om hva du gjør når inkassovarselet kommer.
Hva koster det når kjøp nå, betal senere går til inkasso?
Når fristen i inkassovarselet er ute, kan det legges på inkassosalær, og for et opprinnelig krav på 1 000 kroner er det lette salæret 328,13 kroner, mens det tunge salæret, som slår inn når betalingsoppfordringen er ignorert i mer enn 28 dager, er 656,25 kroner. Begge beløpene gjelder når kreditoren ikke er merverdiavgiftspliktig.
Salæret følger størrelsen på det opprinnelige kravet, og for de små beløpene som er typiske for netthandel, er det høyt i forhold til selve regningen. Driver kreditoren selv avgiftspliktig virksomhet, er salæret 20 prosent lavere, og du finner hele satstabellen i artikkelen om inkassovarsel.
I tillegg løper forsinkelsesrente på 12,25 prosent i året. På små beløp er renten lite i kroner, men salæret er det ikke, og en jakke til 500 kroner kan nesten koste det dobbelte hvis den får gå hele veien.
Finanstilsynets tall fra første halvår 2026 viser hvor vanlig det er: 40,7 prosent av inkassosakene mot forbrukere gjaldt krav som opprinnelig var under 500 kroner. Små netthandelsregninger er ikke unntaket i inkassokøen, de er det vanligste.
Hva gjør du hvis varen ikke kom eller er feil?
Har du en reell innsigelse mot kravet, for eksempel at varen aldri kom eller ble sendt i retur, kan inkassokostnadene ikke kreves av deg, etter inkassoloven § 17 annet ledd. Si fra skriftlig til selskapet som har sendt fakturaen, og gjør det før fristen går ut.
Forbrukerrådet skriver at du etter finansavtaleloven § 2-7 kan rette det samme kravet mot Klarna eller et annet selskap som ga deg betalingsutsettelsen, som du kan rette mot butikken. Du må ha prøvd å løse saken med butikken først, og du må varsle kredittgiveren ved første rimelige anledning.
Har du angret et netthandelskjøp innen 14 dager og sendt varen tilbake, bør du også si fra til selskapet som sendte fakturaen, så den ikke går videre til purring. Etter angrerettloven er det du som må kunne bevise at du ga beskjed om at du angret, så ta vare på meldingen og kvitteringen for returen.
Hva endrer de nye EU-reglene om kjøp nå, betal senere?
EUs nye forbrukerkredittdirektiv tar uttrykkelig med «kjøp nå, betal senere» og gjelder i EU-landene fra i dag, 20. november 2026, men det er ikke tatt inn i EØS-avtalen og gjelder ikke i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et høringsnotat, skrev statsråden til Stortinget i april.
Direktivet forbyr blant annet å øke en kredittgrense uten at kunden har bedt om det, og det strammer inn unntaket for betalingsutsettelse når en tredjepart står bak kreditten, ifølge regjeringens eget EØS-notat om direktivet.
For norske forbrukere er det altså dagens finansavtalelov som gjelder i denne Black Week, og etter den er også en kort faktura fra en tredjepart kreditt, ifølge Forbrukertilsynet.
Hvordan unngår du at Black Week-handelen blir gjeld?
Det enkleste grepet er å legge forfallsdatoene inn i kalenderen samme dag som du handler, for fristen på 14 eller 30 dager er kort, og den første purringen kan komme to uker etter forfall. Med fem eller seks fakturaer fra ulike butikker er det lett å miste én.
Velg heller å betale med en gang hvis pengene finnes på konto. Delbetaling med rente gjør kjøpet dyrere og havner i gjeldsregisteret, mens en faktura du glemmer, kan koste mer enn rabatten du fikk.
Har regningene alt begynt å komme som purringer og inkassovarsler, er du ikke alene om det. Vi gir gratis hjelp med gjeldsproblemer, og ser på alle kravene samlet.
Mathias Ramberg, kunderådgiver i Zen Finans. Satser og paragrafer er kontrollert mot Lovdata, Forbrukertilsynet og Finanstilsynet i november 2026.
· Org.nr 921 670 605
BankID
