Lønnstrekk

Skrevet av Mathias Ramberg Publisert 3. juli 2026 Oppdatert 3. juli 2026

Et lønnstrekk kan gjøre vondt lenge før neste lønning, for plutselig forsvinner en del av lønna rett til den du skylder penger. Men det finnes en grense, og den er der for å beskytte deg.

Namsmannen har nemlig ikke lov til å ta mer enn det du har igjen etter at livsopphold og boutgifter er dekket. Er trekket satt for høyt, eller har økonomien din endret seg, kan det settes ned.

Her går vi rolig gjennom hva et lønnstrekk egentlig er, hvor mye de har lov til å ta, og hva du konkret kan gjøre for å få trekket ned eller helt bort.

Hva er lønnstrekk?

Lønnstrekk betyr at en del av lønna di holdes tilbake av arbeidsgiver og betales direkte til den du skylder penger, i stedet for å bli utbetalt til deg. Det skjer ikke frivillig, men fordi en myndighet har bestemt det for å dekke inn gammel gjeld.

Det offisielle navnet er utleggstrekk. I dagligtale kaller mange det lønnstrekk, namsmannstrekk eller tvangstrekk, men det er det samme det er snakk om. Ordet påleggstrekk brukes også, og sikter til selve pålegget om at det skal trekkes.

Det er flere som kan bestemme et slikt trekk. NamsmannenNamsmannen er en offentlig etat, en del av politiet, som blant annet gjennomfører tvangsinndrivelse, utlegg og gjeldsordning. tar seg av vanlig gjeld som forbrukslån, kredittkort og inkasso, mens Skatteetaten, som fra 2026 også har overtatt oppgavene til tidligere Statens innkrevingssentral, tar skatt, avgifter og bøter. NAV står fortsatt for selve inndrivingen av barnebidrag.

Hvor mye kan namsmannen trekke i lønn?

Namsmannen kan bare trekke det du har igjen når livsopphold og rimelige boutgifter er trukket fra inntekten din. Du skal med andre ord alltid sitte igjen med nok til å leve og bo. Dette er lovfestet i dekningsloven, og gjelder helt uansett hvor stor gjelden er.

Til livsopphold regner staten med veiledende satser som justeres hvert år, så beløpene nedenfor er ment som et omtrentlig bilde for 2026 og ikke som en fast fasit. Fra 1. juli 2026 er satsen omtrent 11 388 kroner i måneden for en som bor alene, og rundt 9 644 kroner for hver av to som er gift eller bor sammen. For barn kommer det i tillegg mellom 3 645 og 7 020 kroner i måneden, avhengig av alderen.

Disse satsene skal dekke vanlige utgifter som mat, klær, telefon og reise, men ikke det du betaler for å bo. Husleie eller boliglån, strøm og oppvarming kommer i tillegg, og skal vurderes ut fra det du faktisk betaler. Regnestykket blir da: inntekt etter skatt, minus livsopphold, minus boutgifter. Det som eventuelt er igjen, er det meste namsmannen kan trekke.

Satsene er veiledende og dekker vanlige leveutgifter, men ikke boutgifter, som kommer i tillegg. De justeres hvert år 1. juli, så sjekk alltid gjeldende beløp. Kilde: regjeringen.no.

Slik oppstår et lønnstrekk, steg for steg

Et lønnstrekk kommer aldri som lyn fra klar himmel. Det er siste stopp på en lang vei, og underveis har du fått flere brev og flere sjanser til å ordne opp. Slik ser veien fra en ubetalt regning til et trekk i lønna som regel ut.

Slik får du lønnstrekket ned eller stoppet

Du kan få trekket redusert eller fjernet på to måter, enten ved å be namsmannen regne det ut på nytt, eller ved å gjøre noe med selve gjelden som ligger bak. Nedenfor har vi samlet grepene som oftest virker, og lagt det som gir raskest lettelse øverst.

Kan du klage på lønnstrekket?

Du kan klage på et lønnstrekk, både hvis du mener det er satt for høyt, og hvis du mener det ikke skulle vært der i det hele tatt. Klagen sender du til den som bestemte trekket, altså namsmannen eller Skatteetaten, avhengig av hvem som står bak.

Blir de ikke enige med deg når de ser på saken på nytt, sender de klagen videre til tingretten, som avgjør spørsmålet. Klage over selve trekket kan du sette frem så lenge trekkperioden fortsatt løper, mens en klage på en egen avgjørelse i utleggssaken normalt må komme innen én måned etter at du fikk beskjeden.

Uansett hva du klager på, er det lurt å legge ved dokumentasjon på inntekten og utgiftene dine, for eksempel lønnsslipper, husleiekontrakt og strømregninger. Det er nettopp tallene som avgjør hvor mye du har krav på å beholde, og gode papirer gjør det mye lettere å få medhold.

Hvor lenge varer et lønnstrekk?

Et vanlig lønnstrekk settes som hovedregel for opptil to år om gangen. Handler det om skatt eller bøter, kan trekket vare lenger, opptil fem år, og for barnebidrag finnes det ingen øvre grense i det hele tatt.

Trekket stopper uansett tidligere dersom hele gjelden blir betalt før perioden er ute. Står det derimot fortsatt gjeld igjen når trekkperioden løper ut, kan den du skylder penger, be om at det settes i gang et nytt trekk. Derfor er det sjelden lurt å bare la trekket gå og håpe at det tar slutt av seg selv, for gjelden kan følge deg videre helt til den faktisk er gjort opp.

Blir feriepenger, dagpenger og trygd trukket?

Et lønnstrekk kan også ramme feriepengene dine, og namsmannen kan i tillegg trekke i penger du får fra NAV, som dagpenger, sykepenger, trygd og pensjon. Er det først bestemt trekk i lønna, gjelder det normalt også feriepengene når de blir utbetalt.

Grensen er likevel den samme uansett hvor pengene kommer fra, for også når du får ytelser fra NAV, skal du beholde nok til livsopphold og bolig. Skal NAV betale ut penger som er omfattet av et trekk, holder de tilbake beløpet og sender det videre til den du skylder, i stedet for at du får det selv.

Påleggstrekk og trekk for skatt

Påleggstrekk er ordet som ofte brukes når det er Skatteetaten som trekker deg, typisk for restskatt, avgifter eller en bot. I praksis fungerer det på samme måte som et vanlig utleggstrekk, men skatt og bøter står i en litt annen stilling enn vanlig forbruksgjeld.

De kan trekkes over lengre tid, og de har sterkere prioritet, altså at de blir dekket før mange andre krav dersom flere står i kø om den samme lønna. Barnebidrag går aller først, deretter kommer blant annet bøter, så skatt, og til slutt vanlige krav som forbrukslån og inkasso. Har du bare rom for ett trekk innenfor det du kan tåle, er det de høyest prioriterte kravene som blir dekket først.

Får arbeidsgiver vite om lønnstrekket?

Arbeidsgiveren din får beskjed om at det skal trekkes i lønnen din, siden det er arbeidsgiver som gjennomfører selve trekket. Det arbeidsgiver får vite, er hvem som skal trekkes, hvor mye eller hvilken prosent, og fra når trekket løper.

Arbeidsgiver har samtidig en plikt til å gjennomføre trekket enten du samtykker eller ikke, og til å betale beløpet videre til rett myndighet. Gjør arbeidsgiver ikke det, kan bedriften selv bli ansvarlig for pengene som skulle vært trukket, så dette er ikke noe en arbeidsgiver kan velge bort.

Dette er noe helt annet enn at arbeidsgiver trekker deg i lønn på egen hånd. Slikt trekk, for eksempel ved en feilutbetaling, er strengt regulert i arbeidsmiljøloven og krever som regel avtale med deg. Det har ingenting med namsmannens trekk for gjeld å gjøre.

Rettighetene dine ved et lønnstrekk

Selv om et lønnstrekk kan kjennes tungt, har du flere rettigheter som skal beskytte deg. Den viktigste er at du alltid skal beholde nok til livsopphold og bolig, uansett hvor stor gjelden er. Namsmannen kan aldri trekke deg så hardt at du ikke har råd til det mest nødvendige.

Du har også krav på å få vite hvordan trekket er regnet ut, og du kan be om å få se selve beregningen. Blir trekket satt opp, skal du få den nye beregningen tilsendt med en frist til å uttale deg før endringen trer i kraft.

Synes du trekket er feil eller satt for høyt, kan du klage, og skulle økonomien endre seg, står du fritt til når som helst å be om en ny vurdering. Er situasjonen blitt vanskelig, har du dessuten rett til gratis økonomisk rådgivning gjennom NAV der du bor.

Hvor kan du få hjelp med lønnstrekk?

Sitter du med et lønnstrekk og vet ikke helt hvor du skal begynne, finnes det hjelp å få uten at det koster deg noe. Vår oversikt over veier ut av gjeld peker deg mot løsningen som passer akkurat din situasjon, enten målet er å få selve trekket ned eller å kvitte deg med gjelden bak det.

Nøytral og pålitelig informasjon finner du også hos det offentlige. Hos regjeringen.no ligger de gjeldende livsoppholdssatsene, hos namsmannen finner du reglene for utleggstrekk, og Forbrukerrådet forklarer rettighetene dine som forbruker.