Ja eller nei: hvorfor svaret ikke er så enkelt
Nei, en psykisk diagnose sletter ikke gjeld automatisk, men den kan være et moment som gjør at du får gjeldsordning eller i sjeldne tilfeller ettergivelse av offentlig gjeld. Det finnes ingen regel i norsk rett som sier at gjeld bortfaller fordi du har fått en psykiatrisk diagnose. Det avgjørende er i stedet om du, som følge av hele livssituasjonen din, er varig ute av stand til å betjene gjelden.
Psykisk sykdom kan likevel spille en reell rolle i vurderingen, både fordi den ofte påvirker arbeidsevne og inntekt, og fordi loven eksplisitt sier at sykdom hos deg eller noen i husstanden din skal telle med. Sykdommen er altså et moment i en helhetsvurdering, ikke en snarvei til å bli kvitt gjelden på egen hånd.
Kort fortalt kan tre ulike spor være aktuelle avhengig av situasjonen: gjeldsordning gjennom namsmannen for all gjeld, ettergivelse av offentlig gjeld som skatt hos Skatteetaten, eller alminnelig foreldelse som gjelder alle uavhengig av helse. Vi går gjennom alle tre under.
Hva sier gjeldsordningsloven om sykdom og gjeld?
Gjeldsordningsloven sier at sykdom eller uførhet hos deg eller noen i husstanden din skal tillegges rimelig hensyn når gjeldsordningen din vurderes og utformes. Dette følger av gjeldsordningsloven § 4-5. Loven bruker det generelle ordet «sykdom» og nevner ikke psykiske lidelser spesifikt, men ordlyden omfatter i praksis psykisk sykdom på lik linje med fysisk sykdom.
Hovedvilkåret for å i det hele tatt få gjeldsordning står derimot i § 1-3: du må være «varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser». I praksis legges gjerne et perspektiv på 10 til 15 år fremover til grunn når namsmannen eller retten vurderer om betalingsudyktigheten er varig. Har den psykiske sykdommen redusert arbeidsevnen din permanent, for eksempel gjennom uføretrygd, vil det normalt telle sterkt i denne vurderingen.
En gjeldsordning innebærer ikke at gjelden slettes umiddelbart. Du betaler det du faktisk kan over en fastsatt periode, og resten av gjelden ettergis først når perioden er over. Etter § 4-2 og § 5-2 er utgangspunktet at denne perioden er fem år, men den kan bli kortere ved for eksempel alder eller sykdom, og lengre, opp mot åtte år, ved for eksempel stor studiegjeld eller hvis du beholder bolig. Ti år er den absolutte grensen, og brukes bare i helt spesielle saker.
I tillegg lister § 1-4 opp grunner til at en søknad kan avslås, blant annet dersom gjelden stammer fra useriøs opptreden fra din side, eller dersom en ordning vil virke støtende overfor andre skyldnere eller samfunnet for øvrig.
Hvordan søker du gjeldsordning ved psykisk sykdom?
Du søker gjeldsordning direkte hos namsmannen der du bor, uten å måtte ha forsøkt en egen avtale med kreditorene først. Det kravet ble fjernet fra 1. januar 2025. Det er likevel lurt å ha snakket med en gjeldsrådgiver før du sender inn søknaden, slik at du vet at du fyller vilkårene og har fått hjelp til å sette opp en realistisk plan.
Kontakt gjeldsrådgivningen
Ta kontakt med gjeldsrådgivningen i kommunen din, som er gratis og lovpålagt, og få en gjennomgang av situasjonen din.
Skaff deg full oversikt
Sett opp inntekt, utgifter, eiendeler og all gjeld før du søker, slik at namsmannen får et komplett bilde.
Send søknaden til namsmannen
Søk om gjeldsforhandling hos namsmannen, som vurderer om du fyller vilkårene for gjeldsordning.
Dokumenter sykdommen, om du ønsker
Ønsker du at sykdommen skal telle med etter § 4-5, bør du dokumentere den, for eksempel med en legeerklæring.
Følg betalingsplanen
Blir søknaden tatt til følge, settes en betalingsplan for gjeldsordningsperioden, normalt fem år.
Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å opplyse om selve diagnosen. Jo bedre situasjonen din er dokumentert, desto lettere er den likevel å vurdere for namsmannen, særlig når sykdommen har gått ut over arbeidsevnen din over tid. Vil du se hele søknadsprosessen i detalj, har vi en egen guide om hvordan gjeldsordning fungerer.
Kan skattegjeld slettes ved psykisk sykdom?
Ja, Skatteetaten kan i strengt avgrensede tilfeller slette hele eller deler av skattegjelden din dersom varig sykdom, inkludert psykisk sykdom, har ført til varige betalingsproblemer. I loven kalles dette lempning, mens Skatteetaten selv omtaler det som sletting av krav overfor deg som skyldner. Det reguleres av skattebetalingsloven § 15-1, som lar Skatteetaten sette ned eller frafalle kravet når fortsatt innkreving vil være urimelig tyngende for deg som skyldner. Vilkårene er strenge, og en slik lempning skal verken virke støtende eller svekke den alminnelige betalingsmoralen.
Du søker ved å skrive direkte til Skatteetaten og legge ved dokumentasjon på sykdommen og hvordan den har påvirket betalingsevnen din over tid, som regel en bekreftelse fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Har du allerede et uførevedtak fra NAV, kan det som regel brukes som dokumentasjon i seg selv. Søknaden bør omfatte alle kravene du har hos Skatteetaten, ikke bare ett av dem.
Innkrevingen fortsetter normalt som vanlig mens søknaden behandles, og stanses først dersom du får medhold.
Kan gjeld foreldes eller forsvinne av seg selv?
Ja, men i praksis skjer det sjelden, og det har ingenting med psykisk sykdom å gjøre. Etter foreldelsesloven er hovedregelen at et pengekrav foreldes tre år etter at kreditor kunne krevd betaling. Fristen gjelder alle, uavhengig av helsetilstand, og er ikke en vei ut som er spesielt tilgjengelig for deg med psykisk sykdom.
Grunnen til at foreldelse sjelden fungerer i praksis, er at fristen avbrytes enten ved at du selv erkjenner gjelden overfor kreditor, for eksempel ved å love å betale eller betale avdrag og renter, eller ved at kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller søksmål for å få en rettslig avgjørelse. En vanlig purring eller et inkassovarsel avbryter derimot ikke fristen alene. I praksis lar likevel de færreste seriøse kreditorer og inkassobyråer tre år gå uten enten å sende saken videre rettslig eller få deg til å bekrefte gjelden på annen måte.
Kan banker og kredittkortselskap slette gjeld frivillig?
Private kreditorer har ingen plikt til å slette gjeld på grunn av sykdom, men de kan velge å gjøre det, særlig som del av en frivillig gjeldsordning. Årsaken er rett og slett økonomisk: dersom en bank eller et kredittkortselskap ser at du reelt sett ikke klarer å betale, samtidig som de vurderer at videre purring og inkasso koster mer enn det gir tilbake, kan de heller velge å redusere gjelden, fryse rentene en periode eller sette opp en avdragsordning som er tilpasset det du faktisk kan betjene.
Dette skjer sjeldnere ved enkeltstående henvendelser enn når hele gjelden din samles og løses gjennom én kanal, enten via en frivillig avtale mellom deg og alle kreditorene samtidig, eller gjennom en formell gjeldsordning der namsmannen koordinerer løsningen på dine vegne.
Hva bør du gjøre hvis gjelden føles uoverkommelig?
Begynn med å kartlegge nøyaktig hva du skylder, og ta så kontakt med noen som kan vurdere situasjonen din konkret. Uten dette utgangspunktet, uten å kjenne både summen og hvem du skylder til, mangler du grunnlaget for å avgjøre hvilket av sporene ovenfor som passer best i akkurat din situasjon.
Denne oversikten, og rådgivningen som følger med den, trenger du for øvrig ikke betale for selv: NAV og gjeldsrådgivningen i kommunen din er, etter sosialtjenesteloven § 17, pålagt å gi råd og veiledning til alle med økonomiske utfordringer uavhengig av inntekt, og det er der du får hjelp til å vurdere om gjeldsordning, en frivillig avtale med kreditorene eller en helt annen løsning passer best for deg.
Dersom noe av gjelden består av dyrere forbruksgjeld, som kredittkort eller smålån, kan du også undersøke om å samle gjelden i ett rimeligere lån kan lette det månedlige trykket mens resten av situasjonen avklares, gjerne gjennom en gratis og uforpliktende gjennomgang av hva som faktisk lønner seg for deg.
· Org.nr 921 670 605
Av 