Hvem får gjeldsproblemer? Vi analyserte 1 000 gjeldssøknader

Av Mathias Ramberg Publisert 7. juli 2026 Oppdatert 7. juli 2026

Finnes det en typisk person med gjeldsproblemer?

Det finnes ingen typisk person med gjeldsproblemer, og det er kanskje den viktigste lærdommen fra tallene våre. Da vi gikk gjennom søknadene, var det som slo oss mest hvor alminnelige menneskene bak tallene faktisk er. Her finner vi alt fra unge i etableringsfasen til pensjonister, mange i faste jobber, en god del med barn å forsørge, og de aller fleste eide boligen sin selv.

At gjeldsproblemer skulle være forbeholdt én bestemt gruppe, stemmer rett og slett ikke med virkeligheten. De aller fleste hadde en helt alminnelig økonomi helt til gjelden etter hvert vokste seg større enn det inntekten klarte å bære, og da er veien inn i problemene ofte kortere enn mange tror.

Tallene er hentet fra de siste 1 000 søknadene til oss og samarbeidsbankene våre. Alt er anonymisert og vist samlet, slik at ingen enkeltperson kan gjenkjennes.

Hvilken alder rammes av gjeldsproblemer?

Gjeldsproblemer rammer i praksis hele voksenlivet, fra folk i tjueårene til godt over åtti. Den yngste som søkte hjelp var 22 år, den eldste 87, og den vanligste alderen lå rundt 47. Her er det verdt å stoppe litt, for det bryter med forestillingen om at dette først og fremst er noe unge og uerfarne havner i.

Faktisk var den største gruppen mennesker mellom 40 og 60 år, altså midt i livet, gjerne med etablert bolig, familie og fast jobb. Når gjelden bygger seg opp over flere år, er det ofte nettopp i denne fasen at den blir tung nok til at man må be om hjelp.

Andel av søknadene i hver aldersgruppe. Nesten en av fem var over 60 år.

Er det bare folk uten jobb og bolig som får gjeldsproblemer?

De aller fleste som søkte hjelp var tvert imot både i jobb og eide sin egen bolig. Rundt 97 prosent bodde i bolig de eide selv, som oftest en enebolig, og nesten sju av ti var i ordinært arbeid i privat eller offentlig sektor. Dette er altså ikke en gruppe som står utenfor arbeidslivet, men vanlige lønnsmottakere med hus og hjem.

At så mange eide bolig, henger sammen med at et av de vanligste grepene for å komme ut av dyr gjeld nettopp er å bruke verdiene i boligen til å samle alt i ett rimeligere lån. Men det forteller også noe viktigere, nemlig at verken fast jobb eller egen bolig er noen garanti mot å havne i økonomisk uføre.

Til sammen tegner dette et bilde de fleste kan kjenne seg igjen i. Folk med jobb å gå til, barn å følge opp og et hjem å ta vare på, som likevel opplevde at regnestykket sluttet å gå opp. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank er norske husholdninger blant de mest forgjeldede i verden målt mot inntekt, med en samlet gjeld på rundt 225 prosent av disponibel inntekt, og da skal det ikke mer enn et rentehopp eller en uforutsett utgift til før økonomien kommer under press.

Hvor mange hadde fått inkasso før de søkte hjelp?

Omtrent én av tre, rundt 32 prosent, hadde allerede fått inkasso da de tok kontakt. Blant dem var den typiske inkassogjelden i underkant av 130 000 kroner, altså langt mer enn en glemt regning eller to. Det forteller at mange venter ganske lenge før de ber om hjelp, gjerne til regningene allerede har gått til inkasso og begynt å vokse av seg selv.

Mange forbinder fortsatt gjeld med skam, samtidig som handlingsrommet som regel er størst tidlig, før problemene rekker å vokse seg store. Har du allerede fått et inkassokrav, kan det være lurt å lese mer om hvordan du håndterer inkassogjeld før den rekker å bli en betalingsanmerkning, som kan følge deg i årevis.

Hvordan oppstår gjeldsproblemer for vanlige folk?

De fleste gjeldsproblemer starter i det små og vokser gradvis, ikke over natten. Et kredittkort som brukes litt for mye en måned, et forbrukslån for å dekke en uforutsett utgift, og plutselig går en stadig større del av lønnen bare til å betale renter. Når flere slike lån legger seg oppå hverandre, blir summen fort tung å bære.

Det som gjør slik gjeld så farlig, er rentenivået. Kredittkortgjeld er blant den dyreste gjelden i Norge, ofte mellom 20 og 30 prosent effektiv rente, og selv om forbrukslån i snitt ligger noe lavere, kan de dyreste smålånene også passere 20 prosent. Da vokser gjelden fort videre for hver måned som går, i stedet for å krympe.

Det er nettopp derfor så mange av dem som søkte hjelp hadde en helt vanlig inntekt. Problemet var sjelden at de tjente for lite, men at en for stor del av det de tjente forsvant i renter på dyre lån de aldri fikk betalt ned.

Hva gjorde de for å komme ut av gjeldsproblemene?

Det vanligste grepet var å samle dyr, spredt gjeld i ett rimeligere lån, som regel med sikkerhet i boligen. Ved å bytte flere forbrukslån og kredittkort med tosifret rente mot ett lån med langt lavere rente, faller de månedlige kostnadene ofte kraftig, og hele gjelden blir mulig å håndtere igjen.

Blant dem som fikk hjelp, endte den typiske renten på rundt 8 prosent, mot de langt høyere rentene, ofte 20 prosent eller mer, som den dyre forbruksgjelden hadde ligget på. For en vanlig familie kan det bety flere tusen kroner spart hver eneste måned, penger som før forsvant rett i rentekostnader.

Typisk effektiv rente på gjelden før og etter samling, blant dem som fikk hjelp.

Det er verdt å være ærlig om at dette ikke passer for alle. Å samle gjeld i boligen forutsetter at du har nok verdier der, og for noen er gjelden så tung at en gjeldsordning gjennom namsmannen er den riktige veien i stedet. Det finnes likevel nesten alltid en vei ut, så lenge man tar tak i det tidlig nok, selv om løsningen ser ulik ut fra person til person.

Hva kan du gjøre hvis du kjenner deg igjen?

Aller først bør du skaffe deg en fullstendig oversikt, og jo tidligere du gjør det, desto bedre. Kjenner du ikke det eksakte beløpet og hvem kreditorene er, blir enhver plan bare gjetting. Logg deg inn i nettbanken og i Gjeldsregisteret, som samler all usikret gjeld registrert på deg, altså forbrukslån, kredittkort og andre kjøpskreditter. Boliglån, billån og studielån vises derimot ikke der.

Med full oversikt på plass blir neste spørsmål om de dyreste kravene kan flyttes over til noe med lavere rente. Vet du ikke helt hvor du skal begynne, kan vi se over gjelden sammen med deg og peke ut en retning. Det koster ingenting, forplikter deg ikke, og du står helt fritt til å gjøre som du vil i etterkant.

Kjenner du at gjelden alt har blitt for tung å bære, er det ingen skam i å søke hjelp. Hos NAV får du gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og namsmannenNamsmannen er en offentlig etat, en del av politiet, som blant annet gjennomfører tvangsinndrivelse, utlegg og gjeldsordning. veileder kostnadsfritt om gjeldsordning. Jo raskere du tar det første steget, desto flere muligheter står som regel fortsatt åpne.