Renteøkningen treffer ikke inkassokravet ditt i dag, men 1. januar

Skrevet av Mathias Ramberg Publisert 24. september 202624.09.26 Oppdatert 24. september 202624.09.26

Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent 24. september 2026, og det endrer ingenting på forsinkelsesrenten som løper på et krav du ikke har betalt. Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året og kan etter loven bare justeres to ganger i året, 1. januar og 1. juli, og den følger styringsrenten slik den står nettopp på de to datoene. Blir styringsrenten stående på 4,50 prosent ved årsskiftet, gir fast praksis en forsinkelsesrente på 12,50 prosent fra 1. januar 2027.

Hva er forsinkelsesrente, og hvem bestemmer satsen?

Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026, og satsen fastsettes av Finanstilsynet etter delegering fra departementet. Den løper på et pengekrav fra forfall og fram til kravet er betalt, og den kommer i tillegg til selve kravet og til de gebyrene og salærene som påløper hvis saken går videre til inkasso.

Satsen står i forskrift om renter ved forsinket betaling (FOR-2026-06-25-1372), og den gjelder likt for alle krav som er omfattet, uansett hvilken bank, butikk eller offentlig kreditor det er som venter på pengene. Du forhandler altså ikke om denne renten, og kreditoren din kan heller ikke sette den høyere enn det forskriften sier.

For mange som har havnet i betalingsproblemer er dette et av de få tallene i hele bildet som faktisk ligger fast. Kravene kan variere, salærene kommer trinnvis etter hvor langt saken har kommet, men forsinkelsesrenten er den samme for alle gjennom hele halvåret.

Når endrer forsinkelsesrenten seg etter en renteøkning fra Norges Bank?

Forsinkelsesrenten endres bare 1. januar og 1. juli, fordi forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd binder satsen til styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank på akkurat de to datoene. En renteheving i september slår derfor ikke inn på kravet ditt i september, og heller ikke i oktober eller november.

Ordlyden i forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd er slik: «Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.»

Regnestykket bak dagens sats er enkelt når man først ser det, ettersom styringsrenten lå på 4,25 prosent da satsen ble fastsatt for inneværende halvår, og 4,25 pluss 8,00 gir nettopp 12,25 prosent. Praksis har altså lagt seg på nøyaktig åtte prosentpoeng over styringsrenten.

To forbehold hører med her, og de er ikke pirk. Loven sier «minst åtte prosentpoeng», noe som er et gulv og ikke en formel, så departementet står fritt til å legge på mer enn åtte hvis det skulle bli aktuelt. I tillegg har Norges Bank to rentemøter igjen i 2026, den 5. november og den 17. desember, og det er nivået på styringsrenten ved selve årsskiftet som avgjør satsen, ikke hevingen 24. september i seg selv.

Med de forbeholdene på plass kan man likevel si noe nyttig om hva som venter. Blir styringsrenten stående på 4,50 prosent når kalenderen snur, gir fast praksis en forsinkelsesrente på 12,50 prosent fra 1. januar 2027.

Hvilken vei nivået peker, sier sentralbanken litt om selv. Om sin egen prognose skriver Norges Bank dette:

For den som har et krav liggende ubetalt, er det en ganske praktisk opplysning. Holder styringsrenten seg der den er, eller settes den videre opp på et av de to siste møtene i år, følger forsinkelsesrenten etter ved neste justering, fordi satsen er styringsrenten ved årsskiftet tillagt minst åtte prosentpoeng. Går renten derimot ned igjen før nyttår, faller også grunnlaget for en høyere sats bort.

Hvor mye dyrere blir et krav hvis forsinkelsesrenten stiger til 12,50 prosent?

På et krav på 50 000 kroner som står ubetalt i seks måneder, øker forsinkelsesrenten fra 3 062 kroner til 3 125 kroner når satsen går fra 12,25 til 12,50 prosent, altså 63 kroner. Det er en reell økning, men den er liten sammenliknet med både selve kravet og med det inkassoprosessen ellers koster.

Regner man på noen typiske størrelser blir bildet omtrent slik: et krav på 20 000 kroner som ligger ubetalt i seks måneder går fra 1 225 til 1 250 kroner i forsinkelsesrente, mens et krav på 75 000 kroner som får stå i tolv måneder går fra 9 188 til 9 375 kroner. Forskjellen på det største av disse eksemplene er 187 kroner over et helt år.

Beregnet av enkel årsrente på hele det ubetalte beløpet, uten gebyrer og salærer.

Det er verdt å se de tallene for hva de er. Selve forsinkelsesrenten på 75 000 kroner i tolv måneder er over 9 000 kroner uansett hvilken av de to satsene som gjelder, og det er den summen som faktisk gjør vondt, ikke de 187 kronene som skiller dem.

Mange som får inkassokrav bruker mye energi på å bekymre seg for renten. I praksis er det tiden kravet får stå ubetalt som koster mest, fordi forsinkelsesrenten løper hver eneste dag fram til oppgjøret er gjort.

Hva koster mer enn forsinkelsesrenten når et krav går til inkasso?

Inkassosatsen er 750 kroner fra 1. januar 2026, og salærene beregnes som andeler av den satsen, mens en purring eller et inkassovarsel koster 38 kroner. Går saken videre til rettslig inndrivelse, kommer rettsgebyret på 1 345 kroner i tillegg.

Salærene trappes opp etter hvor langt saken har kommet, og de dobles på et tidspunkt hvis kravet fortsatt ikke er gjort opp. For krav som ikke stammer fra merverdiavgiftspliktig virksomhet, noe som gjelder vanlige banklån og kredittkort, legges det i tillegg 25 prosent merverdiavgift oppå salæret.

Sammenlikner man de to kostnadene mot hverandre, blir prioriteringen tydelig. En endring på 0,25 prosentpoeng i forsinkelsesrenten utgjør 63 kroner på et krav på 50 000 kroner over et halvt år, mens et eneste ekstra trinn i inkassoløpet kan koste flere hundre eller flere tusen kroner.

Hvordan slipper du inkassosalæret etter inkassoloven § 17?

Inkassoloven § 17 tredje ledd sier at fordringshaveren ikke kan kreve erstatning for vederlaget til inkassatoren dersom du betaler innen fristen som er satt i inkassovarselet. Dette er antakelig den minst kjente regelen i hele inkassoretten, og den er samtidig den som sparer folk mest penger.

I praksis betyr det at brevet som kalles inkassovarsel er det siste punktet der du kan komme unna med bare kravet, forsinkelsesrenten og et lite gebyr. Betaler du etter at fristen i varselet er ute, og saken går videre til inkassobyrået, er salæret noe du skylder i tillegg.

Det er derfor verdt å lete fram fristen i brevet før du legger det bort. Har du ikke penger til hele beløpet akkurat da, er det bedre å ta kontakt med kreditoren eller inkassobyrået før fristen går ut enn å la brevet ligge, fordi en avtale som inngås i tide er langt billigere enn en sak som har rukket å bli dyrere av seg selv.

Skammen rundt ubetalte regninger gjør at mange lar posten bli liggende uåpnet, og den reaksjonen er både vanlig og fullt forståelig. Konsekvensen er likevel at kostnadene vokser i stillhet, og på gjeldsproblemer handler det meste nettopp om å komme i gang med det som er ubehagelig mens det ennå er billig.

Hva bør du gjøre med ubetalte krav før årsskiftet?

Jo tidligere et krav gjøres opp, jo mindre betyr både forsinkelsesrenten på 12,25 prosent og en eventuell justering til 12,50 prosent fra 1. januar. Renten løper på hele det ubetalte beløpet hver dag, så tiden er den variabelen du selv har mest kontroll over.

Har du flere krav og ikke nok penger til alle, er det fornuftig å skaffe seg oversikt over hvilke som står nærmest neste trinn i inkassoløpet, fordi det er der kostnadene hopper mest. Et krav som fortsatt er på purrestadiet er billigere å redde enn et som er på vei til forliksrådet.

Kommunen din har plikt til å tilby økonomisk rådgivning, og Nav har en egen gjeldsrådgivningstjeneste du kan bruke gratis. Begge deler er hjelp som finnes uavhengig av hvor stor gjelden er, og å be om den koster ikke en krone.

Mathias Ramberg, rådgiver i Zen Finans. Satser og paragrafer er kontrollert mot Lovdata, Norges Bank og Finanstilsynet i september 2026.